Høyre vil gi samtlige elever og foreldre skriftlige tilbakemeldinger i basisfag fra 1. trinn og innføre karakterer fra 5. trinn

I Høyres program kan vi lese: «Norsk skole må bli bedre til å gi tilbakemelding til elevene. Lekser må følges opp og elevene må vite hva som forventes av dem. Det er altfor store variasjoner i læringsresultater mellom kommuner, innad i kommuner og innad i den enkelte skole. Å få en dyktig lærer er for mange elever helt avgjørende for om de lykkes eller ikke.»

OECD har konkludert med at norsk skole har hatt for dårlig vurderingspraksis. Det ble derfor satt i verk sentralt initierte prosjekter og forskriften om individuell vurdering ble endret. Prinsippene er

1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier)
2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg
4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Dersom læreren følger disse prinsippene, skal altså elven og foreldrene allerede fra 1. trinn vite hva som forventes på trinnet og hvor eleven står i forhold til dette. Samtidig skal de få vite hvordan eleven skal komme seg videre og lære mer, noe læreren skal legge til rette for. Her må lærerens profesjonelle vurdering og evne til differensiering av arbeidsmetoder komme inn.

I forskrift til opplæringsloven § 3-11 er det gitt felles regler om formål og krav til vurdering underveis i opplæringsløpet, fra 1. trinn på barneskolen og ut videregående :

«Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.»

 I § 3-13 står det blant annet:

«Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.

Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.»

I tillegg sier forskriften at elevene skal lære å vurdere sin egen kompetanse i forhold til kopetansemålene.

Jeg synes i utgangspunktet at det er nærliggende å tenke seg at med en slik tilbakemelding om hvor eleven står faglig i forhold til målene i læreplanene, så vil det ikke være så vanskelig for eleven/foreldrene selv å finne ut omtrent hvor på karakterskalaen eleven ligger. Det er imidlertid særdeles viktig at en karakter uansett klassetrinn kommer som et resultat av denne vurderingen og tilbakemeldingen fra læreren. En karakter må ALDRI erstatte dette!

Motstanden mot karakterer på barnetrinnet synes å være størst blant lærerne, hvor argumentasjonen er at det ikke skal skapes tapere. Karakteren er noe som elevene deler seg imellom, og de som får dårlig karakter blir tidlig stigmatisert sies det. Jeg har en viss forståelse for dette synet.

Men på den annen side er det etter mitt syn skolens oppgave å fremheve alle elevers sterke sider, selv om det for noens del ikke er de skolefaglige kompetansene. Dessuten tror jeg ikke det verken er hensiktsmessig eller mulig å skjule elevenes svakheter eller problemer for hverandre. Jeg mener praksisen med å ta ut de svakeste elevene med enkeltvedtak og IOP er langt mer stigmatiserende.

Et argument fra de som ønsker karakter i de sentrale fagene har vært at det ikke skal komme som et sjokk når karakterene kommer for fullt i alle fag på 8. trinn. Jeg tror også at det har vært tilfelle for mange og fortsatt kan være det dersom læreren ikke gir den underveisvurderingen som er forutsatt. Hvis tilbakemeldingene på barnetrinnet fortsatt er gitt som positiv informasjon om hvor godt eleven jobber og hvor snill og ivrig han er. Da kan det bli et sjokk at all denne innsatsen ikke har ført til tilsvarende læring/kompetanse.

Alt i alt synes jeg ikke spørsmålet om vurdering med karakter eller ikke karakter er det viktigste. Det viktigste er at elevene får god underveisvurdering med gode tilbakemeldinger og ikke minst «framovermeldinger» slik at de kan oppnå mestring og økt læring gjennom målrettet innsats. Men jeg tror ikke det vil være direkte skadelig for de svakeste elevene om underveisvurderingen i tillegg blir konkretisert i en karakter dersom det gjøres på en omsorgsfull måte.

Foreldre bør også kjenne til og etterspørre om skolen bruker de verktøyene som er utviklet av Utdanningsdirektoratet. Se http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/

 

Forskning viser

Høyre foreslår en større satsing på lærerkompetanse fordi bred forskning viser at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har lagt ut en mengde rapporter om skoleforskning på sin hjemmeside www.udir.no og har startet en serie med kortere artikler som oppsummerer flere forskningsresultater innenfor det samme området, både norske og internasjonale. Serien kalles «Forskning viser…».

«TYDELIG LEDERSKAP fremmer gode relasjoner, samarbeid og elevprestasjoner» er tittelen på den første artikkelen, og det slås fast at det ifølge forskningen er en positiv sammenheng mellom pedagogisk lederskap og lærernes motivasjon, innsatsvilje og forpliktelse til lærergjerningen. Som leder for lærerfellesskapet har skoleledelsen en indirekte påvirkning på elevenes læringsmiljø og læringsresultater. OECD har anbefalt at Norge styrker skoleledelsens kompetanse når det gjelder å gi konkrete tilbakemeldinger og veiledning til lærerne. Det er derfor nødvendig at ledelsen har tid, mot og kompetanse til å engasjere seg i skolens pedagogiske virksomhet.

I Høyres program slås det fast at god ledelse er avgjørende for elevenes læring og rektor er ansvarlig for skolens resultater. Videre at kvaliteten på undervisningen er avhengig av lærerkollegiets motivasjon og faglige kompetanse. En god leder skaper motivasjon og det må stilles kompetansekrav til skolelederne. Derfor innførte Kristin Clemet «Rektorskolen» i 2002. Høyre vil også gjøre det til en rett og en plikt for lærere å ta relevant etter- og videreutdanning gjennom yrkesløpet for å sikre den faglige kompetansen og dermed øke elevenes læringsutbytte. Jeg mener at de ti tiltakene i Høyres program vil være godt egnet til å bedre lærernes kompetanse og status slik at vi kan få flere og bedre lærere til elevene.

«Sprikende funn i forskning på LÆRERTETTHET» er tittelen på artikkel 2. Her slås det fast at norsk og internasjonal forskning ikke viser noen entydig sammenheng mellom antall lærere per elev og læringsresultater. Enkelte studier viser at små klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever, eller under gitte forhold ved undervisningen. For eksempel gjelder det elever som i utgangspunktet er skolesvake, har lav sosioøkonomisk bakgrunn eller har foreldre med høy inntekt. Det er også en forutsetning at læreren er særlig dyktig. Det er dermed ikke påvist at flere lærere automatisk øker elevenes utbytte.

Andre studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevens resultater. En metastudie av 800 ulike forskningsprosjekter fra ulike land er eksempel på dette. Lærere kan oppleve bedre arbeidsforhold og trives bedre i mindre klasser. Foreldrene kan også lett tro at det er bedre for elevenes læring. Et eksperiment i Toronto konkluderte med at selv om lærerne selv oppfattet at elevenes læringsutbytte økte med redusert elevtall i klassen, så viste klasseromsobservasjoner og testresultater likevel ingen endring i undervisningen eller i læringsutbyttet. 

I 2013 er det satt av 157 mill. kr. til ekstra lærere i kommuner med gruppestørrelse på over 20 elever og karakterer under landsgjennomsnittet på ungdomstrinnet. Dette mener jeg er å premiere de kommunene som ikke har prioritert skolen og som sagt et tiltak som man ikke vet virker. Sannsynligvis finnes det heller ikke nok kvalifiserte lærere, for det er allerede et stort antall ufaglærte som underviser i skolen. Høyre har i stedet foreslått å bevilge mer til kompetanseheving av de lærerne vi har i skolen, noe vi vet gir resultater direkte for elevene! Derfor vil Høyre gi 10 000 lærere faglig påfyll i matematikk i løpet av fem år. Vi vil også ha inn andre yrkesgrupper i skolen til å gjøre oppgaver som kan avlaste lærerne, for eksempel arbeid med skolemiljøet og avverging av mobbing.

 

Elevenes rett til tilfredsstillende utbytte

Det brukes ufattelig mye penger på spesialundervisning i norsk skole. Det kan være et tegn på at vi tar godt vare på de svakeste elevene, men det kan også være et tegn på at vi ikke kontrollerer hvordan vi bruker pengene.

Hvordan kan vi sikre at vi ikke bruker offentlige midler på å sikre at elevene får

Har vi hatt for stort fokus på ”tilfredsstillende utbytte” nå? Det er det som er målet, men  hvordan får vi elevene dit? - og "hvor i heiane" ligger det tro?

Når vi skal kjøre bil eller gå i terrenget med GPS, finner denne lett ut hvor vi er. Jo flere satellitter, jo mer nøyaktig. Vi kan selv legge inn nøyaktig beskrivelse av hvor vi skal (målet) og GPS-en vet hvilke mulige veier som fører til målet. Noen har registrert målet nøyaktig på forhånd!

En GPS i bil kjenner derfor fartsgrensene på de ulike veiene og kan si noe om hvilken vei som er kortest eller raskest til målflagget som vi har satt i GPS-en.

Elevens reise må starte der hun/han befinner seg. PPT tilsvarer GPS-en som forklarer hvor eleven er.
PPT beskriver med en del feilmargin hvor elevene befinner seg (sosialt, fysisk, psykisk, faglig…?)

For få ”satellitter”? Hvordan får PPT kjenneskap til elevens faglige ståsted, om ikke fra skolen? Da kan de ikke bli møtt med at lærerne ikke har som oppgave å lage en pedagogisk rapport til PPT. Lærerne har som oppgave å beskrive elevens kompetanse...!

Så skal PPT gi anvisninger på hvor eleven bør gå, ut fra elevens evne til å bevege seg i terrenget, for å nå det forjettede stedet ”tilfredsstillende utbytte”. PPT kjenner ofte ikke ”terrenget”, ei heller hvor skolen har lagt veier og stier. Ingen har registrert det på forhånd!

Hvordan skal da PPT kunne si hvilken vei eleven bør ta for å nå målet ”tilfredsstillende utbytte”. Ofte har ingen heller beskrevet hvor målflagget står! Hvordan kan PPT finne ut hva som er realistisk utbytte for denne individuelle eleven? Tør ingen på skolen si hvor langt de regner med at eleven vil kunne komme? Tør de ikke vise at de har forventninger, sette press, gi motivasjon?  Er de redd eleven skal gi opp? Hvilke metoder er det da vi bruker? Kortsiktige mål først og så øke på?

GPS-ene trenger at noen har programmert inn kart og data for å føre bilen til målet. Det må være programmert inn hvilke veier som er enveiskjørte eller blindveier. Møter man midlertidig stengte veier, må man også rekalkulere underveis.

På samme måten trenger PPT at noen gir dem de dataene de trenger for å legge opp reisen fram mot målet for eleven. Og det må være rom for fleksibilitet og justering  underveis.

Det som er vanskelig er at ”tilfredsstillende utbytte” kan være svært forskjellig fra elev til elev. De skal altså til helt ulike steder og kan ofte ikke sendes ut sammen!

Målet er forskjellig og hvilken vei eleven bør velge er individuell, alt etter hver elevs muligheter (rammefaktorer).

Det er helt nødvendig at det som gjøres rundt elever med spesielle behov gjøres i samarbeid og samspill mellom ulike instanser som arbeider felles i en vekselvirkning mot målet for hver elev. Og alle lærerne som har eleven må i de fleste tilfeller involveres. Elevens problemer eksisterer ikke bare i spesialudervisningstimene og kan ofte ikke bare bearbeides der. Det trengs også ofte tilpasninger i den ordinære opplæringen.

Jeg vil oppfordre alle til å ikke skrive lange avhandlinger om ting som ikke er relevante. Det vesentlig forsvinner ofte i ord, eller det finnes ikke der i det hele tatt. Vær heller kort, klar og tydelig i dokumentene, skriv med mening og til praktisk bruk for deg selv og alle andre som har et ansvar for eleven. Mål, tiltak, evaluering er det viktigste. Nådde eleven målet, var målet riktig, var strategien riktig? - og var det ikke riktig, så for all del ikke fortsett videre med det samme!

Hva vil Høyre gjøre for å skaffe flere læreplasser?

På spørsmål om hva partiene vil gjøre svarte jeg:

Høyre mener at å lovfeste retten til lærlingplass er en god intensjon, men et dårlig tiltak. Gir man elevene en rettighet, krever det at en annen part har en plikt til å innfri retten. Å pålegge private bedrifter en slik plikt vil ikke la seg gjennomføre. Bedrifter må kunne bestemme om og hvilke lærlinger de ønsker å ta inn. Høyre vil heller invitere til en samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet for å få langt flere lærlingplasser i alle landets fylker. I kontrakten ligger det å:

• Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger
• Øke lærlingtilskuddet mot at partene forplikter seg til å lage måltall for flere læreplasser i ulike næringer
• Ta inn langt flere lærlinger i statlige virksomheter og lage forpliktende måltall for statens egne virksomheter
• Fremskynde arbeidet med å tegne lærekontrakter, slik at lærekandidaten får større forutsigbarhet og kan starte i august

 Andre tiltak som Høyre ønsker å innføre er å:

·         Avvikle Vg3 i skole som alternativ til lærlingplass og erstatte det med et 2-årig løp med kombinasjon av skole og utplassering i bedrift, for dem som ikke får lærlingplass.

·         Bedre tilpasse opptak til yrkesfaglige utdanningsprogram til antall forventede lærlingplasser.

I programmet vårt har Aust-Agder Høyre blant annet sagt at

• fylkeskommunen og de videregående skolene skal samarbeide tett med næringslivet
• alle lærlinger skal sikres relevante læreplasser

Det man bør gjøre lokalt i Aust-Agder er først og fremst å intensivere arbeidet med å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger. Her må både skolene og fylkeskommunen (fagopplæring) gjøre en ekstra innsats. Vi må kunne forvente at skolene har kontakt med relevante bedrifter i de aktuelle bransjene. Gjennom faget prosjekt til fordypning kan skolen bidra til at elevene får mulighet til utplassering slik at bedriftene blir kjent med dem. På denne måten kan elev og bedrift komme i kontakt i god tid og forberede en eventuell læretid.

Allmennfaglig påbygning (eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse som det heter nå) er ikke et alternativ for elever som egentlig ønsker fagbrev. Dette året er for det første veldig hardt, og for det andre gir det ingen yrkesutdanning, men et grunnlag for å studere videre. Elever som ønsker en yrkesutdanning, har etter loven rett til yrkesopplæring i faget, dvs. et alternativt Vg3 i skole. Det har vist seg at det  også er vanskelig å bestå en fagprøve etter ett skoleår istedenfor to år i lære. Det er nødvendig med lengre tid og mer praktisk arbeid, noe som også tilsier at et alternativt skoleløp bør kombineres med utplassering.

Karakterer på barnetrinnet? - Vurderingspraksis og lærerstatus.

Jeg er glad for at Høyre har som mål å heve lærernes status. En god vurderingspraksis vil etter mitt syn være et vesentlig bidrag til dette. Vurdering er en avgjørende forutsetning for læring.

Høyre vil gjeninnføre karakterer fra 5. klasse. Siden det ikke er mulig å få gjennomført en slik lovendring med dagens sammensetning på Stortinget, ønsker Høyre at elevene fra siste året på barnetrinnet skal få vite av lærerne sine hvor de ligger karaktermessig i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Da blir ikke overgangen til ungdomstrinnet et sjokk.

Gjeldende forskrift om individuell vurdering pålegger lærerne å gi elevene løpende og systematisk tilbakemelding om deres kompetanse i fagene som grunnlag for videre læring og utvikling.  Dette gjelder helt fra første trinn i barneskolen til og med videregående skole. Med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål, skal læreren vurdere elevens kompetanse i forhold til disse målene.  

På barnetrinnet er det ikke lov å gi vurdering med karater. Men det er likevel ikke nok at eleven og foreldrene får vite om eleven jobber godt og har framgang i fagene. Kompetansen eleven har skal relateres til læreplanens mål og ikke til den enkelte elevens egne mål og forutsetninger.  Elevene og foreldrene skal også kjenne til innholdet i kompetansemålene og hva det blir lagt vekt på i vurderingen av elevenes kompetanse.

Mange skoler har utviklet beskrivelser av hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse i enkelte fag. Ut fra disse kan elevens kompetanse i grunnskolen beskrives som lav, middels eller høy grad av måloppnåelse. Elevene skal etter forskriften også lære å vurdere seg selv i forhold til målene. Da blir ikke overgangen mellom 7. trinn uten karkater og 8. trinn med karakter "et sjokk".

Min påstand er at forutsatt at lærerne på barneskolen oppfyller elevenes rett til individuell vurdering, så vil eleven (og foreldrene) også ha kjennskap til omtrent hvor eleven ligger i forhold til karakterskalaen 1-6.  Hvor farlig er det da om dette blir uttrykt muntlig?

Når Kristin Halvorsen viser til at det er så vanskelig å sette karakter at lærerne på barnetrinnet ikke kan det, så er det egentlig det å oppfylle elevens rettigheter i den gjeldende forskriften mange ennå ikke kan.

Departementet har via Utdanningsdirektoratet satt i gang en nasjonal satsing på å heve vurderingskompetansen på ungdomstrinnet og i videregående skoler og lærebedrifter, kalt Vurdering for læring. Noen skoler og bedrifter er plukket ut til å delta og opplegget for dem er veldig bra. Meningen er at det etter hvert skal skje en spredning til alle skoler.

Kristin Halvorsen, hvor mange år vil det gå før satsingen har spredd seg til alle skoler og lærere? Det ligger et ansvar på skoleeier, dvs. kommunen og fylkeskommunen. De kommunene som ikke er med i satsingen, må kjenne sitt ansvar og ikke “vente på tur”.

Vurdering har ikke vært en del av utdanningen for dagens lærere. Diverse forsking og internasjonale undersøkelser viser at vurderingspraksisen i Norge er for dårlig. Elevene opplever at de blir ulikt behandlet.

Klager på standpunktkarakterer i ungdomsskolen og videregående skole viser at lærerne (i beste fall) ikke klarer å beskrive om det er læreplanmålene de har vurdert elevene i forhold til eller om det er andre hensyn de har lagt vekt på. Elevenes/foreldrenes argumentasjon sammenholdt med lærernes forklaringer viser at det ikke er samsvar i oppfatninger. Dette tyder på at lærerne ikke har oppfylt sin forpliktelse til på forhånd å gjøre eleven kjent med hva det vil bli lagt vekt på. Svarene på elevundersøkelsen tilsier det samme.

Derfor er det særlig viktig å utvikle lærernes kompetanse på vurdering. Ansvaret ligger hos skoleeier. Høyre vil være en aktiv skoleeier.

Fortsatt økning i antall elever som får spesialundervisning – Aust-Agder ligger på topp med over 10 % av elevene

Utdanningsspeilet 2011, Utdanningsdirektoratets årlige sammenstilling av tall og analyse av opplæringen i grunnskole og videregående skole i Norge, viser at det brukes stadig mer ressurser på spesialundervisning. 150 kommuner bruker nå over 20 % av lærertimene på spesialundervisning. Gjennomsnittlig får omtrent tre ganger så mange gutter som jenter spesialundervisning. Samtidig er de faglige skoleresultatene for jentene fortsatt høyere enn for guttene.

Skolene er pålagt i opplæringsloven å tilpasse opplæringen til den enkelte elevens forutsetninger. Dette innebærer at alle elevene skal kunne få utbytte av den opplæringen de får. For å få til dette for alle elevene, er det nødvendig med variasjon i metodebruk og at det blir gitt opplæringstilbud på ulike nivåer samtidig i en klasse/gruppe elever, nettopp fordi elevene har ulike forutsetninger. Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse skal kunne ivareta de aller fleste elevene på denne måten.

 

Hvis en elev ikke får forsvarlig utbytte av den opplæringen elevens lærer(e) klarer å gi, har eleven rett til spesialundervisning. Hvordan denne spesialundervisningen skal gis, er avhengig av hva som er elevens særlige behov og hvordan læreren bør gå fram for å tilpasse opplæringen til dette. Det er her PP-tjenesten kommer inn med en spesialkompetanse som skolen ikke selv har.

 På denne måten er hovedregelen tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen. De skolene som klarer dette, vil ha behov for mindre omfang av spesialundervisning. Jo større kompetanse og øvrige ressurser skolen selv har, jo mindre behov vil det i prinsippet være for sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.

Enkeltvedtak om spesialundervisning kan ikke fattes før det foreligger en sakkyndig vurdering. PP-tjenesten er et kommunalt rådgivende organ som skal vurdere elevene og deres behov på faglig grunnlag uavhengig av skolens økonomi.

Dilemmaet i dagens system er at noen skoler kan se det som en sikkerhet for tildeling av midler at de har et høyt antall timer til spesialundervisning, samtidig som en stor andel av midlene forbeholdes et mindre antall elever etter enkeltvedtak om spesialundervisning. Hadde skolene vært sikret samme økonomiske ramme, kunne de ha hatt større fleksibilitet til å tilpasse opplæringstilbudet for alle elevene, også de flinke.

Usikkerheten som følger med at den rød-grønne regjeringen ikke sørger for tilstrekkelige overføringer til kommunene til å ivareta stadig flere oppgaver, fører til at mange kommuner stadig må kutte i alle sektorer, også skolesektoren.

Hallo

Nå har jeg også opprettet en bloggside.
Jeg jobber hos Fylkesmannen i Vest-Agder med skolesaker. Som jurist er hovedoppgaven å se til at elevenes rettigheter blir oppfylt i skolene i Vest-Agder, både grunnskoler og videregående skoler. Ansvaret for dette ligger på skoleeierne, dvs. kommunene og fylkeskommunen. Jeg har tenkt å skrive noe etter hvert om hva jeg opplever som svakhetene og risikofaktorene. Med bakgrunn i at lover og regler skal ivareta elevenes beste, vil jeg komme inn på hva som er gjeldende rett og forklare hensikten med regelverket.

Jeg er også listekandidat for Høyre til bystyret i Arendal (4. plass) og til fylkestinget i Aust-Agder (2. plass). Som politiker i et opposisjonsparti på Stortinget vil jeg ikke være enig i alt som de rød-grønne med SV i spissen legger opp  til av løsninger for å bedre opplæringen for elevene og lærlingene. På jobb må jeg være lojal mot politiske vedtak og føre tilsyn  med skolene i Vest-Agder på bakgrunn av disse. I Aust-Agder vil jeg kunne uttrykke mine egne og Høyres syn.