Forskning viser

Høyre foreslår en større satsing på lærerkompetanse fordi bred forskning viser at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har lagt ut en mengde rapporter om skoleforskning på sin hjemmeside www.udir.no og har startet en serie med kortere artikler som oppsummerer flere forskningsresultater innenfor det samme området, både norske og internasjonale. Serien kalles «Forskning viser…».

«TYDELIG LEDERSKAP fremmer gode relasjoner, samarbeid og elevprestasjoner» er tittelen på den første artikkelen, og det slås fast at det ifølge forskningen er en positiv sammenheng mellom pedagogisk lederskap og lærernes motivasjon, innsatsvilje og forpliktelse til lærergjerningen. Som leder for lærerfellesskapet har skoleledelsen en indirekte påvirkning på elevenes læringsmiljø og læringsresultater. OECD har anbefalt at Norge styrker skoleledelsens kompetanse når det gjelder å gi konkrete tilbakemeldinger og veiledning til lærerne. Det er derfor nødvendig at ledelsen har tid, mot og kompetanse til å engasjere seg i skolens pedagogiske virksomhet.

I Høyres program slås det fast at god ledelse er avgjørende for elevenes læring og rektor er ansvarlig for skolens resultater. Videre at kvaliteten på undervisningen er avhengig av lærerkollegiets motivasjon og faglige kompetanse. En god leder skaper motivasjon og det må stilles kompetansekrav til skolelederne. Derfor innførte Kristin Clemet «Rektorskolen» i 2002. Høyre vil også gjøre det til en rett og en plikt for lærere å ta relevant etter- og videreutdanning gjennom yrkesløpet for å sikre den faglige kompetansen og dermed øke elevenes læringsutbytte. Jeg mener at de ti tiltakene i Høyres program vil være godt egnet til å bedre lærernes kompetanse og status slik at vi kan få flere og bedre lærere til elevene.

«Sprikende funn i forskning på LÆRERTETTHET» er tittelen på artikkel 2. Her slås det fast at norsk og internasjonal forskning ikke viser noen entydig sammenheng mellom antall lærere per elev og læringsresultater. Enkelte studier viser at små klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever, eller under gitte forhold ved undervisningen. For eksempel gjelder det elever som i utgangspunktet er skolesvake, har lav sosioøkonomisk bakgrunn eller har foreldre med høy inntekt. Det er også en forutsetning at læreren er særlig dyktig. Det er dermed ikke påvist at flere lærere automatisk øker elevenes utbytte.

Andre studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevens resultater. En metastudie av 800 ulike forskningsprosjekter fra ulike land er eksempel på dette. Lærere kan oppleve bedre arbeidsforhold og trives bedre i mindre klasser. Foreldrene kan også lett tro at det er bedre for elevenes læring. Et eksperiment i Toronto konkluderte med at selv om lærerne selv oppfattet at elevenes læringsutbytte økte med redusert elevtall i klassen, så viste klasseromsobservasjoner og testresultater likevel ingen endring i undervisningen eller i læringsutbyttet. 

I 2013 er det satt av 157 mill. kr. til ekstra lærere i kommuner med gruppestørrelse på over 20 elever og karakterer under landsgjennomsnittet på ungdomstrinnet. Dette mener jeg er å premiere de kommunene som ikke har prioritert skolen og som sagt et tiltak som man ikke vet virker. Sannsynligvis finnes det heller ikke nok kvalifiserte lærere, for det er allerede et stort antall ufaglærte som underviser i skolen. Høyre har i stedet foreslått å bevilge mer til kompetanseheving av de lærerne vi har i skolen, noe vi vet gir resultater direkte for elevene! Derfor vil Høyre gi 10 000 lærere faglig påfyll i matematikk i løpet av fem år. Vi vil også ha inn andre yrkesgrupper i skolen til å gjøre oppgaver som kan avlaste lærerne, for eksempel arbeid med skolemiljøet og avverging av mobbing.