Høyre vil gi samtlige elever og foreldre skriftlige tilbakemeldinger i basisfag fra 1. trinn og innføre karakterer fra 5. trinn

I Høyres program kan vi lese: «Norsk skole må bli bedre til å gi tilbakemelding til elevene. Lekser må følges opp og elevene må vite hva som forventes av dem. Det er altfor store variasjoner i læringsresultater mellom kommuner, innad i kommuner og innad i den enkelte skole. Å få en dyktig lærer er for mange elever helt avgjørende for om de lykkes eller ikke.»

OECD har konkludert med at norsk skole har hatt for dårlig vurderingspraksis. Det ble derfor satt i verk sentralt initierte prosjekter og forskriften om individuell vurdering ble endret. Prinsippene er

1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier)
2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg
4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Dersom læreren følger disse prinsippene, skal altså elven og foreldrene allerede fra 1. trinn vite hva som forventes på trinnet og hvor eleven står i forhold til dette. Samtidig skal de få vite hvordan eleven skal komme seg videre og lære mer, noe læreren skal legge til rette for. Her må lærerens profesjonelle vurdering og evne til differensiering av arbeidsmetoder komme inn.

I forskrift til opplæringsloven § 3-11 er det gitt felles regler om formål og krav til vurdering underveis i opplæringsløpet, fra 1. trinn på barneskolen og ut videregående :

«Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.»

 I § 3-13 står det blant annet:

«Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.

Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.»

I tillegg sier forskriften at elevene skal lære å vurdere sin egen kompetanse i forhold til kopetansemålene.

Jeg synes i utgangspunktet at det er nærliggende å tenke seg at med en slik tilbakemelding om hvor eleven står faglig i forhold til målene i læreplanene, så vil det ikke være så vanskelig for eleven/foreldrene selv å finne ut omtrent hvor på karakterskalaen eleven ligger. Det er imidlertid særdeles viktig at en karakter uansett klassetrinn kommer som et resultat av denne vurderingen og tilbakemeldingen fra læreren. En karakter må ALDRI erstatte dette!

Motstanden mot karakterer på barnetrinnet synes å være størst blant lærerne, hvor argumentasjonen er at det ikke skal skapes tapere. Karakteren er noe som elevene deler seg imellom, og de som får dårlig karakter blir tidlig stigmatisert sies det. Jeg har en viss forståelse for dette synet.

Men på den annen side er det etter mitt syn skolens oppgave å fremheve alle elevers sterke sider, selv om det for noens del ikke er de skolefaglige kompetansene. Dessuten tror jeg ikke det verken er hensiktsmessig eller mulig å skjule elevenes svakheter eller problemer for hverandre. Jeg mener praksisen med å ta ut de svakeste elevene med enkeltvedtak og IOP er langt mer stigmatiserende.

Et argument fra de som ønsker karakter i de sentrale fagene har vært at det ikke skal komme som et sjokk når karakterene kommer for fullt i alle fag på 8. trinn. Jeg tror også at det har vært tilfelle for mange og fortsatt kan være det dersom læreren ikke gir den underveisvurderingen som er forutsatt. Hvis tilbakemeldingene på barnetrinnet fortsatt er gitt som positiv informasjon om hvor godt eleven jobber og hvor snill og ivrig han er. Da kan det bli et sjokk at all denne innsatsen ikke har ført til tilsvarende læring/kompetanse.

Alt i alt synes jeg ikke spørsmålet om vurdering med karakter eller ikke karakter er det viktigste. Det viktigste er at elevene får god underveisvurdering med gode tilbakemeldinger og ikke minst «framovermeldinger» slik at de kan oppnå mestring og økt læring gjennom målrettet innsats. Men jeg tror ikke det vil være direkte skadelig for de svakeste elevene om underveisvurderingen i tillegg blir konkretisert i en karakter dersom det gjøres på en omsorgsfull måte.

Foreldre bør også kjenne til og etterspørre om skolen bruker de verktøyene som er utviklet av Utdanningsdirektoratet. Se http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/

 

Forskning viser

Høyre foreslår en større satsing på lærerkompetanse fordi bred forskning viser at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har lagt ut en mengde rapporter om skoleforskning på sin hjemmeside www.udir.no og har startet en serie med kortere artikler som oppsummerer flere forskningsresultater innenfor det samme området, både norske og internasjonale. Serien kalles «Forskning viser…».

«TYDELIG LEDERSKAP fremmer gode relasjoner, samarbeid og elevprestasjoner» er tittelen på den første artikkelen, og det slås fast at det ifølge forskningen er en positiv sammenheng mellom pedagogisk lederskap og lærernes motivasjon, innsatsvilje og forpliktelse til lærergjerningen. Som leder for lærerfellesskapet har skoleledelsen en indirekte påvirkning på elevenes læringsmiljø og læringsresultater. OECD har anbefalt at Norge styrker skoleledelsens kompetanse når det gjelder å gi konkrete tilbakemeldinger og veiledning til lærerne. Det er derfor nødvendig at ledelsen har tid, mot og kompetanse til å engasjere seg i skolens pedagogiske virksomhet.

I Høyres program slås det fast at god ledelse er avgjørende for elevenes læring og rektor er ansvarlig for skolens resultater. Videre at kvaliteten på undervisningen er avhengig av lærerkollegiets motivasjon og faglige kompetanse. En god leder skaper motivasjon og det må stilles kompetansekrav til skolelederne. Derfor innførte Kristin Clemet «Rektorskolen» i 2002. Høyre vil også gjøre det til en rett og en plikt for lærere å ta relevant etter- og videreutdanning gjennom yrkesløpet for å sikre den faglige kompetansen og dermed øke elevenes læringsutbytte. Jeg mener at de ti tiltakene i Høyres program vil være godt egnet til å bedre lærernes kompetanse og status slik at vi kan få flere og bedre lærere til elevene.

«Sprikende funn i forskning på LÆRERTETTHET» er tittelen på artikkel 2. Her slås det fast at norsk og internasjonal forskning ikke viser noen entydig sammenheng mellom antall lærere per elev og læringsresultater. Enkelte studier viser at små klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever, eller under gitte forhold ved undervisningen. For eksempel gjelder det elever som i utgangspunktet er skolesvake, har lav sosioøkonomisk bakgrunn eller har foreldre med høy inntekt. Det er også en forutsetning at læreren er særlig dyktig. Det er dermed ikke påvist at flere lærere automatisk øker elevenes utbytte.

Andre studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevens resultater. En metastudie av 800 ulike forskningsprosjekter fra ulike land er eksempel på dette. Lærere kan oppleve bedre arbeidsforhold og trives bedre i mindre klasser. Foreldrene kan også lett tro at det er bedre for elevenes læring. Et eksperiment i Toronto konkluderte med at selv om lærerne selv oppfattet at elevenes læringsutbytte økte med redusert elevtall i klassen, så viste klasseromsobservasjoner og testresultater likevel ingen endring i undervisningen eller i læringsutbyttet. 

I 2013 er det satt av 157 mill. kr. til ekstra lærere i kommuner med gruppestørrelse på over 20 elever og karakterer under landsgjennomsnittet på ungdomstrinnet. Dette mener jeg er å premiere de kommunene som ikke har prioritert skolen og som sagt et tiltak som man ikke vet virker. Sannsynligvis finnes det heller ikke nok kvalifiserte lærere, for det er allerede et stort antall ufaglærte som underviser i skolen. Høyre har i stedet foreslått å bevilge mer til kompetanseheving av de lærerne vi har i skolen, noe vi vet gir resultater direkte for elevene! Derfor vil Høyre gi 10 000 lærere faglig påfyll i matematikk i løpet av fem år. Vi vil også ha inn andre yrkesgrupper i skolen til å gjøre oppgaver som kan avlaste lærerne, for eksempel arbeid med skolemiljøet og avverging av mobbing.