«TYDELIG
LEDERSKAP fremmer gode relasjoner, samarbeid og elevprestasjoner» er tittelen
på den første artikkelen, og det slås fast at det ifølge forskningen er en
positiv sammenheng mellom pedagogisk lederskap og lærernes motivasjon, innsatsvilje
og forpliktelse til lærergjerningen. Som leder for lærerfellesskapet har
skoleledelsen en indirekte påvirkning på elevenes læringsmiljø og
læringsresultater. OECD har anbefalt at Norge styrker skoleledelsens kompetanse
når det gjelder å gi konkrete tilbakemeldinger og veiledning til lærerne. Det
er derfor nødvendig at ledelsen har tid, mot og kompetanse til å engasjere seg
i skolens pedagogiske virksomhet.
I Høyres
program slås det fast at god ledelse er avgjørende for elevenes læring og
rektor er ansvarlig for skolens resultater. Videre at kvaliteten på
undervisningen er avhengig av lærerkollegiets motivasjon og faglige kompetanse.
En god leder skaper motivasjon og det må stilles kompetansekrav til
skolelederne. Derfor innførte Kristin Clemet «Rektorskolen» i 2002. Høyre vil også
gjøre det til en rett og en plikt for lærere å ta relevant etter- og
videreutdanning gjennom yrkesløpet for å sikre den faglige kompetansen og
dermed øke elevenes læringsutbytte. Jeg mener at de ti tiltakene i Høyres
program vil være godt egnet til å bedre lærernes kompetanse og status slik at
vi kan få flere og bedre lærere til elevene.
«Sprikende
funn i forskning på LÆRERTETTHET» er tittelen på artikkel 2. Her slås det fast
at norsk og internasjonal forskning ikke viser noen entydig sammenheng mellom
antall lærere per elev og læringsresultater. Enkelte studier viser at små
klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever, eller under gitte
forhold ved undervisningen. For eksempel gjelder det elever som i utgangspunktet
er skolesvake, har lav sosioøkonomisk bakgrunn eller har foreldre med høy
inntekt. Det er også en forutsetning at læreren er særlig dyktig. Det er dermed
ikke påvist at flere lærere automatisk øker elevenes utbytte.
Andre
studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre
forhold som påvirker elevens resultater. En metastudie av 800 ulike
forskningsprosjekter fra ulike land er eksempel på dette. Lærere kan oppleve
bedre arbeidsforhold og trives bedre i mindre klasser. Foreldrene kan også lett
tro at det er bedre for elevenes læring. Et eksperiment i Toronto konkluderte
med at selv om lærerne selv oppfattet at elevenes læringsutbytte økte med
redusert elevtall i klassen, så viste klasseromsobservasjoner og testresultater
likevel ingen endring i undervisningen eller i læringsutbyttet.
I 2013 er
det satt av 157 mill. kr. til ekstra lærere i kommuner med gruppestørrelse på
over 20 elever og karakterer under landsgjennomsnittet på ungdomstrinnet. Dette
mener jeg er å premiere de kommunene som ikke har prioritert skolen og som sagt
et tiltak som man ikke vet virker. Sannsynligvis finnes det heller ikke nok
kvalifiserte lærere, for det er allerede et stort antall ufaglærte som
underviser i skolen. Høyre har i stedet foreslått å bevilge mer til
kompetanseheving av de lærerne vi har i skolen, noe vi vet gir resultater direkte
for elevene! Derfor vil Høyre gi 10 000 lærere faglig påfyll i matematikk
i løpet av fem år. Vi vil også ha inn andre yrkesgrupper i skolen til å gjøre
oppgaver som kan avlaste lærerne, for eksempel arbeid med skolemiljøet og
avverging av mobbing.