Hva vil Høyre gjøre for å skaffe flere læreplasser?

På spørsmål om hva partiene vil gjøre svarte jeg:

Høyre mener at å lovfeste retten til lærlingplass er en god intensjon, men et dårlig tiltak. Gir man elevene en rettighet, krever det at en annen part har en plikt til å innfri retten. Å pålegge private bedrifter en slik plikt vil ikke la seg gjennomføre. Bedrifter må kunne bestemme om og hvilke lærlinger de ønsker å ta inn. Høyre vil heller invitere til en samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet for å få langt flere lærlingplasser i alle landets fylker. I kontrakten ligger det å:

• Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger
• Øke lærlingtilskuddet mot at partene forplikter seg til å lage måltall for flere læreplasser i ulike næringer
• Ta inn langt flere lærlinger i statlige virksomheter og lage forpliktende måltall for statens egne virksomheter
• Fremskynde arbeidet med å tegne lærekontrakter, slik at lærekandidaten får større forutsigbarhet og kan starte i august

 Andre tiltak som Høyre ønsker å innføre er å:

·         Avvikle Vg3 i skole som alternativ til lærlingplass og erstatte det med et 2-årig løp med kombinasjon av skole og utplassering i bedrift, for dem som ikke får lærlingplass.

·         Bedre tilpasse opptak til yrkesfaglige utdanningsprogram til antall forventede lærlingplasser.

I programmet vårt har Aust-Agder Høyre blant annet sagt at

• fylkeskommunen og de videregående skolene skal samarbeide tett med næringslivet
• alle lærlinger skal sikres relevante læreplasser

Det man bør gjøre lokalt i Aust-Agder er først og fremst å intensivere arbeidet med å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger. Her må både skolene og fylkeskommunen (fagopplæring) gjøre en ekstra innsats. Vi må kunne forvente at skolene har kontakt med relevante bedrifter i de aktuelle bransjene. Gjennom faget prosjekt til fordypning kan skolen bidra til at elevene får mulighet til utplassering slik at bedriftene blir kjent med dem. På denne måten kan elev og bedrift komme i kontakt i god tid og forberede en eventuell læretid.

Allmennfaglig påbygning (eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse som det heter nå) er ikke et alternativ for elever som egentlig ønsker fagbrev. Dette året er for det første veldig hardt, og for det andre gir det ingen yrkesutdanning, men et grunnlag for å studere videre. Elever som ønsker en yrkesutdanning, har etter loven rett til yrkesopplæring i faget, dvs. et alternativt Vg3 i skole. Det har vist seg at det  også er vanskelig å bestå en fagprøve etter ett skoleår istedenfor to år i lære. Det er nødvendig med lengre tid og mer praktisk arbeid, noe som også tilsier at et alternativt skoleløp bør kombineres med utplassering.