Karakterer på barnetrinnet? - Vurderingspraksis og lærerstatus.

Jeg er glad for at Høyre har som mål å heve lærernes status. En god vurderingspraksis vil etter mitt syn være et vesentlig bidrag til dette. Vurdering er en avgjørende forutsetning for læring.

Høyre vil gjeninnføre karakterer fra 5. klasse. Siden det ikke er mulig å få gjennomført en slik lovendring med dagens sammensetning på Stortinget, ønsker Høyre at elevene fra siste året på barnetrinnet skal få vite av lærerne sine hvor de ligger karaktermessig i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Da blir ikke overgangen til ungdomstrinnet et sjokk.

Gjeldende forskrift om individuell vurdering pålegger lærerne å gi elevene løpende og systematisk tilbakemelding om deres kompetanse i fagene som grunnlag for videre læring og utvikling.  Dette gjelder helt fra første trinn i barneskolen til og med videregående skole. Med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål, skal læreren vurdere elevens kompetanse i forhold til disse målene.  

På barnetrinnet er det ikke lov å gi vurdering med karater. Men det er likevel ikke nok at eleven og foreldrene får vite om eleven jobber godt og har framgang i fagene. Kompetansen eleven har skal relateres til læreplanens mål og ikke til den enkelte elevens egne mål og forutsetninger.  Elevene og foreldrene skal også kjenne til innholdet i kompetansemålene og hva det blir lagt vekt på i vurderingen av elevenes kompetanse.

Mange skoler har utviklet beskrivelser av hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse i enkelte fag. Ut fra disse kan elevens kompetanse i grunnskolen beskrives som lav, middels eller høy grad av måloppnåelse. Elevene skal etter forskriften også lære å vurdere seg selv i forhold til målene. Da blir ikke overgangen mellom 7. trinn uten karkater og 8. trinn med karakter "et sjokk".

Min påstand er at forutsatt at lærerne på barneskolen oppfyller elevenes rett til individuell vurdering, så vil eleven (og foreldrene) også ha kjennskap til omtrent hvor eleven ligger i forhold til karakterskalaen 1-6.  Hvor farlig er det da om dette blir uttrykt muntlig?

Når Kristin Halvorsen viser til at det er så vanskelig å sette karakter at lærerne på barnetrinnet ikke kan det, så er det egentlig det å oppfylle elevens rettigheter i den gjeldende forskriften mange ennå ikke kan.

Departementet har via Utdanningsdirektoratet satt i gang en nasjonal satsing på å heve vurderingskompetansen på ungdomstrinnet og i videregående skoler og lærebedrifter, kalt Vurdering for læring. Noen skoler og bedrifter er plukket ut til å delta og opplegget for dem er veldig bra. Meningen er at det etter hvert skal skje en spredning til alle skoler.

Kristin Halvorsen, hvor mange år vil det gå før satsingen har spredd seg til alle skoler og lærere? Det ligger et ansvar på skoleeier, dvs. kommunen og fylkeskommunen. De kommunene som ikke er med i satsingen, må kjenne sitt ansvar og ikke “vente på tur”.

Vurdering har ikke vært en del av utdanningen for dagens lærere. Diverse forsking og internasjonale undersøkelser viser at vurderingspraksisen i Norge er for dårlig. Elevene opplever at de blir ulikt behandlet.

Klager på standpunktkarakterer i ungdomsskolen og videregående skole viser at lærerne (i beste fall) ikke klarer å beskrive om det er læreplanmålene de har vurdert elevene i forhold til eller om det er andre hensyn de har lagt vekt på. Elevenes/foreldrenes argumentasjon sammenholdt med lærernes forklaringer viser at det ikke er samsvar i oppfatninger. Dette tyder på at lærerne ikke har oppfylt sin forpliktelse til på forhånd å gjøre eleven kjent med hva det vil bli lagt vekt på. Svarene på elevundersøkelsen tilsier det samme.

Derfor er det særlig viktig å utvikle lærernes kompetanse på vurdering. Ansvaret ligger hos skoleeier. Høyre vil være en aktiv skoleeier.

Fortsatt økning i antall elever som får spesialundervisning – Aust-Agder ligger på topp med over 10 % av elevene

Utdanningsspeilet 2011, Utdanningsdirektoratets årlige sammenstilling av tall og analyse av opplæringen i grunnskole og videregående skole i Norge, viser at det brukes stadig mer ressurser på spesialundervisning. 150 kommuner bruker nå over 20 % av lærertimene på spesialundervisning. Gjennomsnittlig får omtrent tre ganger så mange gutter som jenter spesialundervisning. Samtidig er de faglige skoleresultatene for jentene fortsatt høyere enn for guttene.

Skolene er pålagt i opplæringsloven å tilpasse opplæringen til den enkelte elevens forutsetninger. Dette innebærer at alle elevene skal kunne få utbytte av den opplæringen de får. For å få til dette for alle elevene, er det nødvendig med variasjon i metodebruk og at det blir gitt opplæringstilbud på ulike nivåer samtidig i en klasse/gruppe elever, nettopp fordi elevene har ulike forutsetninger. Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse skal kunne ivareta de aller fleste elevene på denne måten.

 

Hvis en elev ikke får forsvarlig utbytte av den opplæringen elevens lærer(e) klarer å gi, har eleven rett til spesialundervisning. Hvordan denne spesialundervisningen skal gis, er avhengig av hva som er elevens særlige behov og hvordan læreren bør gå fram for å tilpasse opplæringen til dette. Det er her PP-tjenesten kommer inn med en spesialkompetanse som skolen ikke selv har.

 På denne måten er hovedregelen tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen. De skolene som klarer dette, vil ha behov for mindre omfang av spesialundervisning. Jo større kompetanse og øvrige ressurser skolen selv har, jo mindre behov vil det i prinsippet være for sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.

Enkeltvedtak om spesialundervisning kan ikke fattes før det foreligger en sakkyndig vurdering. PP-tjenesten er et kommunalt rådgivende organ som skal vurdere elevene og deres behov på faglig grunnlag uavhengig av skolens økonomi.

Dilemmaet i dagens system er at noen skoler kan se det som en sikkerhet for tildeling av midler at de har et høyt antall timer til spesialundervisning, samtidig som en stor andel av midlene forbeholdes et mindre antall elever etter enkeltvedtak om spesialundervisning. Hadde skolene vært sikret samme økonomiske ramme, kunne de ha hatt større fleksibilitet til å tilpasse opplæringstilbudet for alle elevene, også de flinke.

Usikkerheten som følger med at den rød-grønne regjeringen ikke sørger for tilstrekkelige overføringer til kommunene til å ivareta stadig flere oppgaver, fører til at mange kommuner stadig må kutte i alle sektorer, også skolesektoren.

Hallo

Nå har jeg også opprettet en bloggside.
Jeg jobber hos Fylkesmannen i Vest-Agder med skolesaker. Som jurist er hovedoppgaven å se til at elevenes rettigheter blir oppfylt i skolene i Vest-Agder, både grunnskoler og videregående skoler. Ansvaret for dette ligger på skoleeierne, dvs. kommunene og fylkeskommunen. Jeg har tenkt å skrive noe etter hvert om hva jeg opplever som svakhetene og risikofaktorene. Med bakgrunn i at lover og regler skal ivareta elevenes beste, vil jeg komme inn på hva som er gjeldende rett og forklare hensikten med regelverket.

Jeg er også listekandidat for Høyre til bystyret i Arendal (4. plass) og til fylkestinget i Aust-Agder (2. plass). Som politiker i et opposisjonsparti på Stortinget vil jeg ikke være enig i alt som de rød-grønne med SV i spissen legger opp  til av løsninger for å bedre opplæringen for elevene og lærlingene. På jobb må jeg være lojal mot politiske vedtak og føre tilsyn  med skolene i Vest-Agder på bakgrunn av disse. I Aust-Agder vil jeg kunne uttrykke mine egne og Høyres syn.