Fortsatt økning i antall elever som får spesialundervisning – Aust-Agder ligger på topp med over 10 % av elevene

Utdanningsspeilet 2011, Utdanningsdirektoratets årlige sammenstilling av tall og analyse av opplæringen i grunnskole og videregående skole i Norge, viser at det brukes stadig mer ressurser på spesialundervisning. 150 kommuner bruker nå over 20 % av lærertimene på spesialundervisning. Gjennomsnittlig får omtrent tre ganger så mange gutter som jenter spesialundervisning. Samtidig er de faglige skoleresultatene for jentene fortsatt høyere enn for guttene.

Skolene er pålagt i opplæringsloven å tilpasse opplæringen til den enkelte elevens forutsetninger. Dette innebærer at alle elevene skal kunne få utbytte av den opplæringen de får. For å få til dette for alle elevene, er det nødvendig med variasjon i metodebruk og at det blir gitt opplæringstilbud på ulike nivåer samtidig i en klasse/gruppe elever, nettopp fordi elevene har ulike forutsetninger. Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse skal kunne ivareta de aller fleste elevene på denne måten.

 

Hvis en elev ikke får forsvarlig utbytte av den opplæringen elevens lærer(e) klarer å gi, har eleven rett til spesialundervisning. Hvordan denne spesialundervisningen skal gis, er avhengig av hva som er elevens særlige behov og hvordan læreren bør gå fram for å tilpasse opplæringen til dette. Det er her PP-tjenesten kommer inn med en spesialkompetanse som skolen ikke selv har.

 På denne måten er hovedregelen tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen. De skolene som klarer dette, vil ha behov for mindre omfang av spesialundervisning. Jo større kompetanse og øvrige ressurser skolen selv har, jo mindre behov vil det i prinsippet være for sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.

Enkeltvedtak om spesialundervisning kan ikke fattes før det foreligger en sakkyndig vurdering. PP-tjenesten er et kommunalt rådgivende organ som skal vurdere elevene og deres behov på faglig grunnlag uavhengig av skolens økonomi.

Dilemmaet i dagens system er at noen skoler kan se det som en sikkerhet for tildeling av midler at de har et høyt antall timer til spesialundervisning, samtidig som en stor andel av midlene forbeholdes et mindre antall elever etter enkeltvedtak om spesialundervisning. Hadde skolene vært sikret samme økonomiske ramme, kunne de ha hatt større fleksibilitet til å tilpasse opplæringstilbudet for alle elevene, også de flinke.

Usikkerheten som følger med at den rød-grønne regjeringen ikke sørger for tilstrekkelige overføringer til kommunene til å ivareta stadig flere oppgaver, fører til at mange kommuner stadig må kutte i alle sektorer, også skolesektoren.